Mat og drikke på Kypros

Mange tavernaer, restauranter og hoteller tilbyr franske, italienske eller internasjonale menyer. Men heldigvis tilbyr mange også den tradisjonelle kypriotiske maten som er populær hos både de lokale og den nysgjerrige turisten.

Meze
En typisk lokal måte å spise middag på er å bestille Meze. Når man bestiller Meze (eller messet eller mezedakia ) på en kypriotisk restaurant eller taverna, får man servert opp til 20 småretter.

Rettene kan for eksempel være:

Kypriotisk ost; Halloumi, kaskavalli eller feta, tomater, agurker, grønne paprikaer, olivener, selleri, skiveformede artisjokker, røkt skinke, houmous (moste erter med olivenolje og hvitløk), blekksprut, reker, frisk fisk f.eks. barbouni (delikat rødt mulle), saftige grillspyd med kylling eller kalkun, seftalia (hjemmelaget spekepølse), koupepia (fylte grønne vin blader).

Et godt råd! Regelen er at man bare spiser littegrann av hver rett, ellers kan man risikere at man halvveis gjennom måltidet finner ut at man ikke kan spise mer.

Hovedretter
Noen av de beste lokalet retter er raviolis (en pastarett) eller avgolemoni (sitron og eggesuppe), patcha (sitronmarinert lammestuing).

Kleftiko: Ovnsstekt eller grillet lammekjøtt – servert gjerne med ristede poteter.

Tavas, en gryterett med kalvekjøtt, løk og krydderurter – serveres typisk i en liten ildfast krukke – rett fra ovnen og med et godt dryss av det lokale artisiakrydderet.

Souflakia eller Kebab, er enten grillede stykker av lammekjøtt eller svinekjøtt, servert i et pitabrød (pitta) med hakket løk, yoghurt ( yiaourti) og krydderurter.

Moussaka: Hakket lamme- eller storfekjøtt dekket av skiveformede poteter, skiveformede auberginer og/eller squasher med friske krydderurter.

Andre spesialiteter

Bourgouri : Hvetegrøt (erstatter ris)
Colocasi : Søtpotet minner litt om en roe
Tahini : Sesam ”dipp”
Talattouri : Salat dressing med yoghurt
Halloumi : Salt og fast hvit ost, kavet på sauemelk: Kan ofte kjøpes i Netto. Smaker ekstra godt grillet!
Kaskavalli : Mild og fast gul ost. Den samme type ost heter Kaskaval i Bulgaria.
Kephalotiri : En fast ost – minner om Gruyere
Keftedes : Krydrede kjøttboller – minner om kjøttboller
Hiromari : Skinke marinert i vin
Lounza : Røkt svinekjøtt
Koupes: Innbakte kjøttboller
Loukoumades : Minner mest om doughnut med honning
Glyko : Dessert, frukt konservert i sirup

Vin
På Kypros produseres et bredt tilbud av viner, røde og hvite, søte og tørre men også typer som vermut, sherry og portvin. Det er faktisk nevnt i Bibelen at kypriotiske viner er de beste i verden. Commandaria, den søte dessertvindn er faktisk den eldste vinen i verden.
Øl
Carlsberg har et stort bryggeri på Kypros. Dessuten produseres flere lokale.
Sprit
Den lokale Ouzoen minner svært om den gresk anisdrikken. Og for øvrig om Mastika fra Bulgaria.
Zivania er den lokale spesialiteten.
Kaffe
På Kypros serveres den lokale varianten av tyrkisk kaffe. Enten liker man den – eller … Man kan man imidlertid få vanlig kaffe som vi kjenner den.

Gör sushi med vänner

Ønsker du å tilbringe mer kvalitetstid med dine nærmeste? Inviter på sushikveld, hvor dere lager maten sammen og nyter den etterpå.

Å lage sushi er en morsom aktivitet du kan gjøre med dine nærmeste. Inviter gode venner eller familien til sushiverksted – det skaper mye matglede og et godt resultat.

Én av fire nordmenn som har spist sushi, prøvde i fjor å lage sushi selv. Dette viser en undersøkelse Norstat har gjennomført for Norges sjømatråd. Av de som har forsøkt å lage sushi mener tre av fire at det er lett å lage sushi hjemme. Over en tredjedel av personer under 35 år som spiser sushi, har selv forsøkt å lage det. Du har altså fortsatt sjansen til å bli gjengens trendsetter, ved å introduserer de andre for hjemmelaget sushi.

Forberedelsene
For at alle skal le og lære mest mulig, kan du som arrangerer sushiverkstedet gjøre noen enkle forberedelser:
•    Før verkstedet bestemmer du hvilke typer sushi dere skal lage. Det kan være lurt å ikke satse på altfor mange ulike varianter.
•    Et par timer før gjestene kommer kan du koke, avkjøle og marinere risen, ettersom det tar litt tid.
•    Kutt det meste av fisken og grønnsakene på forhånd, så kan du heller starte kvelden med å la noen andre kutte de siste bitene.
•    Lag skåler med eddikvann og sett ut ingrediensene på arbeidsstasjoner.

Oppstarten
Etter disse forberedelsene er gjengen snart klar til å gå i gang. Start sushiverkstedet med at alle vasker hendene grundig. Maten skal tilberedes med hendene og deretter spises rå. Da er hygiene viktig – både på forhånd og underveis.

Start med å vise alle hvor enkelt det er å lage sin egen sushi:
•    Gi gjestene en kort innføring i de tre vanligste sushivariantene og hvilke ingredienser dere skal bruke i kveld.
•    Lag den første makirullen og de første nigiriene selv, slik at gjestene ser hvor enkelt det gjøres.

Praktisk organisering
Når gjestene er i gang med å lage lekre nigiri-biter og spennende makiruller, er det mest praktiske at du ikke står fast på én av arbeidsstasjonene. Her er dine oppgaver:
•    Dekk bordet. Husk spisepinner og små skåler til soyasausen, i tillegg til det du vanligvis dekker bordet med.
•    Legg bitene på serveringsfat, rydd og hold benkene rene underveis.
•    Del litt sushikunnskap, som at sushi egentlig betyr marinert ris, at sushi ble laget som gatemat i Tokyo allerede i 1824 – eller at nordmenn spiste sushi for dobbelt så mye i 2010 som i 2005.

Slik lager du maki:
Til 4 porsjoner eller 40 biter trenger du 300 g sjømat, 1 agurk, 1 mango, 8 dl tørr sushiris, 6 ark nori, bambusmatte og sushieddik.

Steg 1: Kok risen etter anvisning på pakken og mariner den med sushieddik.

Steg 2: Skjær ?ske?leten i strimler eller biter.

Steg 3: Legg et ark noritang på en bambusmatte. Dypp ?ngrene i eddikvann og fordel kokt sushiris utover. Unngå å legge ris helt ut til kanten øverst på arket.

Steg 4: Legg  sjømat og gjerne frisk agurk eller mango på risen. Både type ?sk, frukt og grønnsak kan varieres. Tenk farger når du velger.

Steg 5: Rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten. Ha litt eddikvann på ?ngeren, og gni det utover kanten på noritangen. Klem rullen godt i bambusmatten slik at den blir jevn og ?n. La rullen ligge i kjøleskapet til alle er ferdige.

Steg 6: Del hver rull i to, og del så videre i to og to. Av en rull får du 8 makibiter. Serveres med wasabi, soyasaus og syltet ingefær.

Slik lager du nigiri:
Til 4 porsjoner eller 40 biter trenger du 600 g sjømat, 8 dl tørr sushiris og sushieddik.

Steg 1: Kok risen etter anvisning på pakken og mariner den med sushieddik.

Steg 2: Skråskjær ?leten i to til tre millimeters tykkelse.

Steg 3: Fukt hendene med eddikvann så risen ikke kleber på fingrene. Ta en porsjon med marinert sushiris. Bruk en spiseskje, så får du like store boller hver gang.

Steg 4: Form risen til en oval ball. Legg litt wasabi på fileten og legg så risballen over ?leten.

Steg 5: Snu biten slik at fileten ligger oppå risen. Form biten ved å presse langs sidene og på toppen slik at risen og fileten fester seg til hverandre. Serveres med wasabi, soyasaus og syltet ingefær.

Sushispråket
Enkelt sagt er det aller meste av sushien du lager nigiri, maki eller sashimi. Kan du forskjellen, har du lært nesten hele sushispråket:
•    Maki er den runde biten med sjømat og noe annet godt i kjernen, og ris og tangplater rundt.
•    Nigiri er den avlange risballen med et stykke sjømat på toppen.
•    Sashimi er tynne fiskeskiver uten noe annet rundt.
•    Wasabi er den grønne kremen du rører ut i små mengder i soyasausen, eller legger en knapt synlig mengde av på sushibiten. Vær varsom: Wasabi er sterkere enn det meste!
•    Nori er de tynne arkene av tørket og presset tang som du bruker når du lager makirullene.
•    Syltet ingefær er de tynne skivene du spiser mellom hver sushibit, for å rense ganen og gjøre smaksløkene klare for neste delikatesse.

Visste du at?
•    Hver fjerde nordmann har forsøkt å lage sushi selv slik: http://www.mineoppskrifter.no/nigiri-sushi/
•    I Paris bestiller franskmennene mer sushi enn pizza til levering hjemme.
•    Japanerne omtaler den norske laksen som «Nama Salmon». Tegnet Nama betyr ganske enkelt «det som ingen har gjort noe med». Japanerne bruker ordet om den dagen de kom til verden, om øl før det blir tappet på flaske – og om norsk laks. All rå og fersk fisk må nemlig fryses før den blir brukt i sushi, men den norske laksen er et unntak.

Kilde: Norges sjømatråd

Torsk – en romantisk typ

Server symbolisk mat på Alla hjärtans dag:
Älska fisken leker
Det är Barents hav och Lofoten riddare Casanova. Få, om någon sträcker sig så långt som den kärlek som torsken gör.
Om du vill berätta för din älskades något om middagen som du skapar på Alla hjärtans dag den 14 Februari bör du välja torsk. Det är torsk som just har lämnat bakom mer än 1 000 km Barents hav för att möta sin älskare på samma plats den ens tänkt på minst fem år sedan, havsområden utanför Lofoten och Vesterålen.
Kärlek Resan till North Norway
Torsk serveras nu på alla fat i Norge, som den traditionella fisken har varit i hundratals år. Det är fortfarande bara en gäst, trogen sant, men det är bara kärlek för resor till norra Norge.
Resten av året lever den i vattnen mellan Norge och Nordpolen. Varje vinter, och inte förrän det är minst fem år, är det tillbaka till den plats där den ens kläckts. Detta möter miljontals torsk paringslek djupet av norra Norge dessa dagar.
Om du passar
Torsk, ofta med ägg och lever som följd, de råvaror som inte bara uttrycker exakt vad du ska berätta för dina nära och kära på Alla hjärtans dag: Kärlek i den djupa, tro och uthållighet. Packad med Omega 3 för hjärta och vitamin D för ben sätter dig i form av kvällen.
Fakta om torsk:
Ordet torsk kommer från det gamla norska ordet steglängd, vilket innebär att gå eller kliv framåt.
Torsken är torsk i nordöstra Arktis stammen, världens största torsk stam och anses vara en av
bäst hanteras.
Torsk kan bli upp till 150 centimeter och 40 kilo.
En måltid torsk ger dig gott om protein, selen, omega 3 fettsyror, vitamin B12 och vitamin D.
Torsk är en delikatess, ändå råvaran är också grunden för de traditionella produkterna
torkad fisk och torkad fisk.

Reflektioner från unga människor om ekologisk mat

1.lurer på hvilke holdninger folk her har til økologisk mat.
selv prøver jeg alltid å velge det økologiske alternativet, med mindre det blir for dyrt.

Grunnen til det er at det er mer klimavennlig, dyra har det bedre og at det er relativt stor enighet om at det er sunnere.

her er en artikkel jeg likte veldig godt om temaet:
http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20070628/mage_for_klima/

2. Tror mange blir skremt av ordet økologisk. Faren til en kompis av meg var økologisk bonde og tro meg, det er forsjell i smak og kvalitet. Man kanjo spørre seg selv om man vil ha mat som er vokst på kjemikalier eller mat bygget regn og naturlig gjødsel som har tatt naturens eget tempo.

Hvorfor man må frigjøre mer areal skjønner jeg egentlig ikke helt. Det er ikke sånt at økologisk korn må ha en ”sone” rundt seg eller noe. Så aldri noe til slikt hos gården til kompisen min. Den eneste jeg så var glade kuer som fik spise gress istedet for kraftfor. Så ja, det tar mer plass enn at de er stuet inn i en bås.

3. Prøver å styra unna økologisk mat så mykje som mogleg. Dyrare, og smakar nok heilt likt for oss som ikkje har meir velutvikla gane enn gjennomsnittsmannen. Viss økologisk av enn eller annan grunn ei gong i tida skal verta billegare enn vanleg, skikkeleg mat, må eg vel vurdera det.

Edit: Men eg prøver alltid å gå for norsk mat i staden for utanlandsk. Då veit ein kva ein går til, og i Noreg er vi humane med tankje på oppdrett av dyra og avlivinga.

4. Jeg kjøper økologisk og Max Havelaar sålenge muligheten er der. Særlig når jeg handler inn til jobb (jobber på kjøkken på en cafe). Fordi naturen har bedre av det, vi tar ikke skade av å spise produkter som ikke inneholder sprøytemidler. Lista er lang hvorfor man skal velge økologisk. Om det ikke smaker bedre burde det i det minste gi deg litt bedre samvittighet for neste generasjon. Nå tenker jeg både økologisk og Max Havelaar produkter.

Anbefaler alle å se 5. episode av serien 30days som handler om å leve ”off the grid”. De lever vegansk og prøver å gjøre minst skade på naturen og miljøet rundt seg. Det så ikke ut til at de hadd det helt jævlig.

Og ja,
VI HAR RÅD TIL Å BETALE DET DOBBELTE FOR KAFFEN SÅ BØNDER FÅR DET DE TRENGER FOR Å OVERLEVE!

5. Det er ikke jeg som handler inn maten her i huset, men mor og far, og de er veldig optatt av økologisk mat, så jeg spiser en del av det. Kan ikke si jeg kan merke veldig stor forskjell på alle varene, men frukt og en del av grønnsakene smaker man det virkelig på! Vi får levert økologisk rett fra en gård ikke alt for langt unna, og de har killer frukt og grønt. Det gir jo også en bedre følelse at ting foregår litt penere bak produksjonen av produktet også. Men når jeg flytter ut i neste måned og må handle mat selv tror jeg nok desverre jeg ikke har råd til det med lønningene mine…

6. Dei som er opptekne av økologisk mat og slikt er vel dei same som går rundt og pattar på ei Imsdal-flaske heile dagane, i den tru at det gagnar jorda å kjøpa vatn på flaske, for så å hiva den frå dykk på gata når de er ferdige?

Nei, økologisk mat held eg meg prinsipielt vekke frå. Eg føretrekkjer mat ”grodd fram” på den tradisjonelle måten. Det har fungert i lange tider før no. Derimot drikk eg berre springvatn, og om det hadde vorte innført forbod mot kjøpevatn, hadde eg ynskja han velkomen med opne armar.

Kjeldesorterer gjer vi også i denne delen av landet (er visst ikkje alle kommunar i Noreg som har innført det enno. Fy, Oslo), eg tar tog og buss så mykje som råd, panter flaskene eg nyttar meg av, og forureiner i det heile svært lite. Men ein stad går grensa. Eg tviler på at eg hadde kjøpt økologisk mat sjølv om det til og med var monaleg billegare enn vanleg, skikkeleg mat.

7. Vi spiser veldig mye økologisk og fairtrade mat her hjemme. Og jeg er veldig posetiv til det! Det er selvfølgelig noen veldig få økologiske produkter som er svin dyre og da går vi for det andre alternativet.

Men innstillingen til folk om at økologisk mat er noe dritt, overasker meg masse. Greit nok at folk tenker på pris og går for det billigste alternativet. Skjønner studenter godt. Men er det 1 eller 2 kroners forskjell som f.eks. bananer så gå for det. (Btw de økologiske bananene ser bye bedre ut og smaker mye bedre!) Men at noen har den ideen om at høner som har bodd inni et rom på 30 x 30 cm og blir tvangsforet så de ikke kan stå på sine egne ben er bedre enn høner som går fritt rundt og spise naturlig usprøytet for skjønner jeg virkelig ikke..

8. Skjønner ikke helt hvorfor folk sier at de unngår økologisk mat, for de vil heller ha SKIKKELIG mat? I gamledager når de dyrket korn og grønnsaker i jorda uten dvs midler, eller foret kuer med gress og ikke kraftgjødsel eller hva de nå gir de. Så i gamledager hadde man ikke skikkeli mat? Huff å huff, stakkars folk. Bra vi har masse kunstig produserte midler som vi kan stappe i husdyra og putte i jorda. Jepp jepp (for di i tvil, teksten ovenfor inneholder ironi)

Er ikke jeg som handler her i huset, men mener å huske når jeg var liten at jeg syntes økologisk melk var bedre enn vanlig lett melk. Kan være vrangstilling i hjernen min at jeg hadde gått in for det. Ekke sikker. Vet at gamlingene i huset handler noe økologisk mat men det går økonomien her og, selv om d egentli handler om prioritering. Man da må man jo forandre hverdagen. Å det blir vell litt å ta i.

Jeg har hørt at noe om at kyr skal ifølge loven ha tilgang til å være ute 2måneder i året. Så at kyr må stå i bås året rundt tror jeg ikke stemmer. Nå finnes det jo bonder som lar kyra være ute når det går an resten av året også. Men når det er kaldt eller regner som juling så har de kyrne inne å da må de spise kraft foret. Hvis dere er opptatt om at dyra skal leve under gode omstendigheter så kjøp sau. De springer på fjellet hele året, liten tur nedom bonden får å slakte de gamle og føde de nye. så er det opp på fjellet igjen.

Angående flaskevann så kjøper jeg selv Imsdal fordi jeg drikker å spiser nok sukker som det er. At det er en motesak skjønner jeg ikke helt men. Kan hende

Fisk Grille

1. Förbered grillen
Se till att grillen är ordentligt rengjord när du börjar. Ett tips är att lägga till metallfolie, som senare ersattes från tid till annan.
2. Placera kullen korrekt
Det är bäst att sätta kull i en pyramidformad kulle. Häll gnistan påsen (inte för mycket) och låt kullen att gå i 5-10 minuter. Spread är inte kullen innan det lyser ordentligt.
3. Grillen inte kylskåp kall
Låt ingredienserna stå framme en halvtimme innan du placerar dem på grillen.
4. BBQ Cart
Använd en grill korg i Teflon att du lägger fisken i, eller se till att olja din grill ordentligt vikta, så fisken inte fastnar.
5. BBQ vid rätt tidpunkt
Glow ska vara ordentligt kallas och vikas varm när du lägger fisken. När du har en bra glöd, kan du börja lägga grilla ombord på högsta marken och senare flytta den nedåt. Var noga med att ta en sprayflaska med kallt vatten tillgängligt om glöden blir för varm.
6. Grill rätt fisken
Fet eller fast fisk som lax, röding, hälleflundra, tonfisk och marulk är bäst lämpade till grillat. Mager fisk bör marinera fisk och kött grillad med löst i folie.

Stekning fisk i pannan

Bakning tid och temperatur är viktiga faktorer när du steker fisk i pannan. Eftersom fisk innehåller mer vatten än kött, så brände det lättare. Ett sätt att skydda fisken och ge den en fin stekeyta är att pannere det som ströbröd eller mjöl.
För att lyckas med stekt fisk, är det viktigt att vara försiktig med temperaturen. Är pan överhettas, kärlen inte brände innan fisken är genomstekt. Är pannan för svag, inga lösa plattor från fisk, eftersom fisken glider ur vattnet och sedan kokas i stället för stekt.
Om du passar lite extra på temperaturen, kan man laga också fisken direkt i olja med lite smör i. Värm sedan upp ett par matskedar olja och lägg sedan till smör. En blandning av olja och smör ger en mer varmetålelig stekfett.
Tänk på att temperaturen sjunker och det blir svårare att vända fisken om du har för mycket fisk i stekpannan. Låt det därför vara ett visst utrymme kvar i pannan.
Kontrollera att tinade fisken är torr (torka av den helst med en handduk eller papper), är pannan jämnt varm och smöret är lätt brunt när tillagningen börjar.
Koka på medelvärme, såvida inte din fisk receptet säger något annat. Vrid fisk en gång, använd två spatlar, så du inte riskerar fisken löser i bitar.
Ungefärliga tillagningstider för ugnsbakad fisk
Tunn fil:
1-2 minuter per sida
Tjock och kotletter fil:
3-5 minuter per sida
Enkelpannert fisk
För att få en fin, gyllenbrun yttre, kan man pannere fisk innan stekning. Det panneres enklaste sättet att vända fiskefileén i mjöl eller ströbröd eller en blandning av dem båda före tillagning.
Dobbelpannert fisk
Vrid fiskefileén i mjöl, sedan i uppvispat ägg och slutligen i ströbröd.
Det är också bra att pannere i fullkornsmjöl, hackade nötter, sesamfrön, blandade råa rotfrukter, hackade färska örter eller ägg blandat med riven ost.
Rosta i ugnen för-
Tjock kotletter fil och kan bara kokas i en kastrull vid hög temperatur för att få färg och sedan förgräddade i ugnen. Sätt stekt fisk i en tunna i ovnsikkert 125-175 grader i några minuter eller till önskad innertemperatur har uppnåtts.

Tilberedingstid och temperatur för fisk

Fisk har kort tilberedingstid. För att veta när fisken är kokt är en digital termometer det bästa verktyget. Sätt in termometern i den tjockaste delen fisken och avsluta tillagningen när önskad temperatur är uppnådd.
Om du inte har tillgång till en termometer, testa fiskköttet görs med en gaffel. Om gaffeln lätt genom köttet, så att fisken är gjort.
Ett tredje sätt kan du kontrollera om köttet är klar, är att titta på fiskens färg och utseende. Är köttet vitt och ogenomskinligt, så fisken är klar. Lax kött ska vara svagt rosa och ogenomskinligt.
Om inte din fisk recept uppger något annat, bör du koka fisk i låg temperatur (100-125 grader) över tiden. Långsam matlagning ger en jämn och saftig resultat. Värmen tränger den lugna och köttet textur är samma från utsidan.
Snabbkokande på hög värme under en kort tid, medger fiskens yttre vanligen är avslutad innan Kjærnet av fisken. Om du fortsätter matlagning på hög värme tills Kjærnet är klart, kan resultatet bli att fisken är torr. Quick matlagning är därför bäst för bakning tunna fisk. Om du vill ha en "extern" för att fisken kan du steka den snabbt att få färg och sedan avsluta den i ugnen på ca 125 grader.
Kjærnetemperatur efter fil av olika fiskarter *
Vit fisk (t.ex. torsk)
C: en 52 ° C
Hälleflundra
48-50 ° C
Platt Fisk
50-52 ° C
Marulk
47-58 ° C
Lax
C: en 48 ° C
Tonfisk
31 ° C (bör alltid ha en rå Kjærnet)
* Den höga tillagningstemperaturen (175-225 grader) kjærnetemperaturen stiger några grader efter utgången av matlagning, vilket innebär att du bör sluta tillagningen några grader lägre på kjærnetemperatur än trott.

Frihetsberövande och upptining av fryst fisk

Fisk och skaldjur bör alltid frysas i fryspåsar rätt. Tryck all luft ur påsen och kontrollera att det lufttätt är packad. Fördel som fiskar i mediet middagsforpakkninger som senare kan tas bort och flyttas till kylskåpet för upptining.
Fisk som har tinats och inte kokas bör inte frysas på nytt.
Tin alltid fiskar långsamt i kylskåpet eftersom det bevarar bäst köttets kvalitet. Räkna med att det tar ungefär en dag. Tänk på fisken tar lätt på smak av andra varor och att det därför inte borde vara utan forpakkning i kylskåpet. Häll ut upptining påsen innan tillagning.
Fiskefileer att ovnsretter kan med fördel framställas utint.

Matlagning Tips Fisk Recept

Fisk kan vara mycket lätt att förbereda, om du gör det rätt! Om du följer tipsen nedan, är du bra utgångspunkter för att lyckas med din fisk recept:
När du lagar mat fisk, bör du låta vattnet småputtre strax före kokpunkten. Fisk ska sjudas och inte kokas.
Koka fisken på svag värme, längre, om receptet inte anger något annat.
Grädda upannert fisk i olivolja och smör. En blandning av olja och smör ger en värmetåligare stekfett.
Se till att det finns utrymme kvar i stekpannan och gärna använda två spatlar att vända fisken när du steker.
Använda en digital termometer för att bestämma huruvida fisken är klar.

Gamla Alta Pollock

Gammal Alta Pollock är en exklusiv produkt som är resultatet av tidskrävande och exakt arbete.
Förfarandet för framställning är torrsaltning i förseglade behållare. Fisken var inte blödde på fältet, vilket lyfts fram som särskilt viktigt.
Tull kniven var traditionellt det enda verktyget. Efter två år i saltlake var det allra bästa.
Då var "röd och galen" och det bästa kvalitet om allt hade fungerat.
Gammal Alta SEI vattna ut en dag innan du tillaga den på samma sätt som att lösa mord. Tillbehör är som morot och bacon.

Död förlora

Döden förlora är halv torkas torsk. Rik på smak, vitaminer och mineraler! Att förlora hjälm är rund torsken har hängt ute på ställningar till elementen för ca. 3-4 veckor. Hjellosingen är starkare i smak än semi-torkad fisk som endast har hängt några dagar.
Det är en berättelse om ursprunget till Hjellosingen att det hade varit en fruktansvärd storm i Lofoten.
Efter flera veckors landligge fiskare började få en bra "feskhunger" och en av de mest nødne skeppare gick en promenad under rack i vinden bara för att bända in i några tröst från torsken, som hängde där. Medan han gick omkring och drog in dofterna från fisken, hungern bara större och större. Lukt av fisk var nästan som om lifligste doften han hade vetat! Det närmade sig middagstid och feskhungrig att hela besättningen var, skulle han försöka en kokning på dem – och det gjorde jag! Och framgångsrik måste det ha varit, här kommer namnet förlora hjälmen.

Clipfish

Clip fisk saltad och torkad torsk (Gadus morhua). Rik på vitaminer och mineraler! Väl vattnas och torkad fisk torkad fisk är spännande variation som också kan läggas direkt på grillen. Torkad fisk och torkad fisk kan marinerad, men kom ihåg att marinaden för torsk bör inte vara salt.
Clipfish äventyr i Norge började i slutet av 1600-talet när en holländare vid namn Jappe Ippe kom till Kristiansund och började använda den teknik han hade lärt sig i portugisiska.
I Lofoten skulle vi också njuta av det här, men här, liksom i många andra fall, gjorde vi vår egen twist. För att utnyttja det man har till hands ofta oväntade goda resultat, så här också: På norra väggen i en ekonomibyggnad hittade vi exakt de rätta förhållandena med precis rätt mängd av sol och lika mycket nordavindspeising att vi helt enkelt spikade fast honom på väggen!

God hygien ger bra älg

Hygiene og renslighet
Faren for å bakteriesmitte til elgkjøttet er tilstede fra selve skuddet og gjennom hele håndteringskjeden. Det er derfor meget viktig at jegere er nøye med renslighet og hygiene under alle ledd i prosessen.

De tre viktigste bakteriekildene som vil ha konsekvens for kjøttkvaliteten kommer fra:
1. Jegeren selv, hender, klær og redskap.
2. Innhold fra dyrets mage- og tarm.
3. Dyrets hud og pels.

Jegere som har sår på hender, armer eller er forkjølet m.m bør overlate håndteringen av elgslaktet til andre. Dersom det ikke kan unngås, bør vedkommende bruke hansker, noe som for øvrig er å anbefale for alle som skal håndtere slakt.
Det er nødvendig å ha tilgang til rent kaldt og varmt vann ved slakting. Såpe og håndkle er selvsagt.
Start hver arbeidsoppgave i slakteprosessen med grundig håndvask.
Kniver og redskap du skal bruke skal være godt rengjort og deretter desinfisert (i kokende vann).
Redskapene skal også rengjøres godt under arbeidets gang.
Ved flåing er det spesielt viktig å desinfisere kniver og redskap slik at bakterier og skitt fra hud og pels ikke overføres til kjøttet.

Skuddet
Skadeskyting og stress kan gi dårligere kjøttkvalitet, og vomskudd vil øke risikoen for å forurense kjøttet. Ufullstendig avblødning vil medføre at kjøttets holdbarhet forkortes vesentlig.
Rett plassering av skuddet er i fremre del av brysthulen. Treffer jegeren riktig, skades hjertet, lunger og store blodkar, som gjør at dyret raskt forblør. Avblødningen skjer da til brysthulen og det har da ingen betydning om man ”stikker” dyret eller lar det være.
Hode eller halsskudd bør unngås, men skjer det, må dyret raskt ”stikkes” slik at blodet får renne av. Ved nakke eller ryggskudd kan dyret være ved bevissthet. Jegeren skal da skyte dyret i hodet før det ”stikkes”.
”Stikking” skal skje ved at kniven stikkes i halsgropen. Slik rammes (perforeres) de store blodårene som leder frem til hjertet og blodet kan renne av.

Ved vomskudd (bukhulen) eller skudd i andre deler av dyret som ikke medfører umiddelbar død, kan elgen gå lange strekninger før den endelig faller. I tillegg til lidelsene dyret blir påført, kan skadene på kjøttet bli omfattende fordi mage og tarminnhold vil forurense hele bukhulen. De er da viktig å være meget nøye ved uttaking og rengjøring av bukhulen for å hindre bakterieoppblomstring i slaktekroppen. Dersom elgen ikke umiddelbart felles av et vomskudd, er det stor sannsynlighet for at tarmbakterier kommer inn i kroppen via skuddhull og blodkar. Kjøtt fra elger som er skadeskutt i vommen og som først felles på et senere tidspunkt bør ikke brukes som menneskeføde.

Utvomming
Rask slakt av den felte elgen er av avgjørende betydning for kjøttkvaliteten. Det beste er om elgen raskt kan transporteres til et godkjent viltslakteri, eller en plass den kan slaktes under gode hygieniske forhold. Uttaking av vommen og brystorganer bør gjøres innen en time etter at elgen er felt, og må derfor ofte gjøres der elgen felles.
Vommingen er teknisk vanskelig og det er derfor viktig å ta seg god tid, jobbe metodisk og å være svært nøye. Pass på at du ikke stikker hull på organene når du tar dem ut. Er elgen skadeskutt i bukhulen må vomming skje umiddelbart for å hindre at tarmbakterier går ut i kjøttet.

Vær forsiktig med vann
Fuktighet er en forutsetning for at bakterier skal leve og formere seg. Generelt bør man derfor være svært forsiktig med å bruke vann for å rengjøre dyrekroppen. Dersom slaktekroppen blir skitten på utsiden skal man IKKE spyle huden med vann. Da bidrar man isteden til at bakterier spres og trenger inn i huden/kjøttet. Skjær bort huden der den er forurenset. Bryst- og bukhinne er relativt ugjennomtrengelig, så en forsiktig rengjøring av bryst og bukhulen med vann kan være bra.

Rensing av skuddskader
Skuddets inngangs- og utgangssted vil alltid bli forurenset i en viss grad fordi smuss og bakterier hud og pelsrester føres inn, og spres i dyret med kulen. I tillegg oppstår det gjerne blødninger i forbindelse med skuddsåret som bidrar til å spre forurensingen ytterligere.
Skjær bort levret blod og kjøtt med skuddskader med god margin. Det er også viktig at det er fri lufttilgang på de skuddskadede stedene slik at kjøttet her blir så tørt som mulig.

Nedkjøling
Sen nedkjøling av slaktet vil øke risikoen for uønsket bakterieoppblomstring i kjøttet. De indre organer utgjør et stort varmereservoar, så rask vomming og fri luftsirkulasjon i buk og brysthule er derfor viktig for slaktet skal bli avkjølt raskest mulig. Den varmeisolerende pelsen får som regel sitte på til dyret er fraktet til en bedre egnet slakteplass eller slakteri.
Rask nedkjøling gir bedre kvalitet og lengre holdbarhet på kjøttet, så elgslaktet bør snarest mulig fraktes til et egnet oppbevaringssted som er kjølig.
Ved temperaturer under pluss åtte grader er det lite sannsynlig at bakterier som kan fremkalle sykdom hos mennesker klarer å formere seg. Ved dypfrysing opphører bakterieveksten helt, men det er viktig å merke seg at bakteriene ikke dør ved nedfrysing. Finnes bakteriene i kjøttet kan de blomstre opp når kjøttet tines.

Transport
Uavhengig av hvilken transportmiddel som velges for å frakte elgen ut av skogen, er det viktig at jegerne er oppmerksom på at elgkroppen ikke må komme i kontakt med omgivelser som kan forurense kjøttet. Det er ikke lurt å frakte flere elgkropper tett sammen eller oppå hverandre, fordi det hindrer nedkjølingsprosessen.

Mørning og oppbevaring
For å få mørt og godt kjøtt er det viktig at kjøttet får henge en viss tid for å gjennomgå en modningsprosess. Hvor lenge kjøttet kan henge vil til en viss grad avhenge av hvordan dyret ble felt og hvor hygienisk håndteringen har vært (ref. vomskudd, bakteriefremvekst). Kjøttet skal alltid henges luftig, og det er ønskelig å få en fin tørr hinne utenpå slaktet.
Anbefalte hengetider avhenger av temperaturen:
1 – 5 grader – to uker
5 – 10 grader – én uke
Over 10 grader – ett til to døgn

Mildt og fuktig vær er ugunstig for modningsprosessen, så da må man følge nøye med slaktet. Slike forhold øker også risikoen for å få spyfluer og andre uønskede insekter på slaktet. Bruker du en ”viltpose”, en finmasket stoffpose rundt slaktet unngår du problemet med innsektangrep.
Hos elgen lagres kroppsfettet i stor grad i ”depoter” utenfor de store muskelgruppene, og ikke isprengt i muskulaturen som i tamme dyr. Lavt fettinnhold reduserer risikoen for harskning og gjør at elgkjøtt tåler å lagres/fryses i lang tid.
Det vil skje en viss mørning av elgkjøttet under frysetiden. Dette skjer kun med kjøtt fra ville dyr fordi celleveggene noe tynnere enn hos tamme dyr, og kan sprenges av iskrystallene.

Torkning örter

Örter att använda för te eller medicinska ändamål bör behandlas med största omsorg.
Medicinalväxter: Torka i skuggan under ett tak. Överstiger 35 grader eventuellt värmare. Förvaras torrt och eventuellt i tät glas.
Roots: de nivåer än nominella rengöras, tvättas och torkas i max 40 grader. Stora rötter kan delas på längden. Vissa rötter måste skalas först som iris och lakrits. Dessa bör placeras och några dagar före torkning.
Hela växter: Använd alla unga och friska plantor. kan med fördel hängas på strängen
Blad: Pick unga blad rena. Att placeras i ett lager på en ställning och torka i skugga eller högst 35 grader. Vissa blad kan torkas i solen som blåbär och tranbär. Även hallonblad kan torkas en dag i solen.
Blommor plockade i fint väder kl. Hanteras varsamt. Torkade snabbt vid 35 grader.
Bark: Torka i solen.
Örter för Örtte: blad utspridda i tunna lager i skuggan 6 timmar. Ses i tunna skikt och pressas med en brödkavel. Lägg sedan bladen i ett varmt rum och pressas med en styrelse. Placerad så i 2 dagar och därefter i tunna skikt i skuggan där de torra mälden. Förvaras i förseglade lådor. Jag kommer senare att skriva en artikel om användningen av örter och kryddor här och kommer att komma in i användningen av örter för örtte.

Torkning av svamp

Använd endast rena och färska champinjoner. Torkning passar mycket bra för svamp. Rengör svampen, ta bort roten, men inte sköljas.
Skär i 3-mm tunna skivor och placera dem på torkning ramar. Kan torkas i solen, men inte mer än 2 dagar. I ugnen du de första 40 grader och när de är torra på ytan ökar till 70 grader. Kan och dras på ett snöre för att hänga ut.
Kan sedan blötläggs i vatten eller krossas i livsmedel.

Torkning örter och grönsaker

Grönsaker som rotfrukter, bladgrönsaker och örter, torkade vid låga temperaturer eller utomhus under tak. Annat torkat mest av 60-70 grader. Det är viktigt att sväng grönsakerna hela tiden.
Rutiner för de olika grönsaker och örter.
Persilja och andra örter: Renare för tjocka stjälkar. Torka ur under tak eller i en ugn vid 50 grader. Förvaras i glas.
Rotfrukter (selleri, persilja, etc.): skalade, sköljda och skär i skivor eller remsor. Torkades vid 65-70 °.
Morot: Cleaner, skära av toppen och botten, blancheras några minuter. Dela upp som i 3-4 mm skivor och torkas vid 75 grader.
Ärtor: Söt ärtor, blancheras i 3 minuter och kyldes i kallt vatten. Torkades vid 65-70 °.
Bönor: Ta bort stjälken och dricks. Koka under 10 minuter. svalna och droppa av. Torkades vid 65 grader.