Nyt julen uten at det går utover vekten!

Desember måned kan være en utfordring når du vil holde vekten eller ønsker å gå ned i vekt. Kanskje skal du på ett eller flere julebord og så kommer selve julefeiringen med mye deilig mat på toppen av det hele.
I jula spiser vi og vi spiser mye! Tradisjonsmaten og julematen kjennetegnes ved at den er rik på fett. I tillegg kan det blir mye drikke til maten og snacks utenom. Det er ikke uvanlig at et julemåltid kan bli opp til 1500 kcal – over halvparten av hva du trenger gjennom en hel dag.

– ”Det finnes råd for hvordan du kan komme deg igjennom julestria uten å gå opp i vekt. Målet bør faktisk være å holde vekten i denne perioden og ikke forvente vektreduksjon. Skulle du likevel gå ned i vekt, så er dette en bonus. Det gjelder å sette seg realistiske mål. Det er mange som overspiser og som vil prøve å gå ned i vekt i januar, men som ikke klarer det. Altfor mange kaster seg over slankekurer som lover rask vektreduksjon, men det er som oftest ikke det mest effektive. Man går fort opp i vekt igjen.

Å gå ned i vekt til en ønsket kroppsvekt kan sees på som et delmål. Hovedmålet er resten av livet hvor du skal opprettholde den nye kroppsvekten. Det er her den store utfordringen ligger. For de som synes det er vanskelig å endre matvanene sine på egen hånd, kan alli virke som en ekstra ”boost”. alli er nemlig mer enn en kapsel, men er starten på en del av et livstilsprogram som inneholder blant annet kostholdsplan, måltidsplanlegger, oppskrifter og treningsforslag.
– ”For å unngå den såkalte ’jojo-effekten’ er det viktig å ikke skeie helt ut i julen. Det finnes sunnere alternativer som gjør at man kan kose seg med god mat og drikke, uten at det går utover vekten og selvfølelsen”.

Nedenfor følger noen gode råd for hvordan man kan gjøre julen litt sunnere samt noen oppskrifter på tradisjonelle juleretter med lettere ingredienser. Med bare noen enkle grep kan du nyte julens ”godsaker” uten at det går utover vekten!

Tips til sunnere frokostmat i jula: Julepålegg som gravlaks, røkelaks, sursild og kryddersild inneholder fett, men av den sunne typen. Dette er fet fisk som inneholder omega-3-fettsyrer som er gunstig for hjertet. Du kan godt ta deg en skive grovbrød eller rugbrød med en skive/stykk fisk. Varier med annet magert og fettfattig pålegg som roastbiff, krydderskinke og kalkunskinke. Ha paprika, tomat og agurk til maten. Styr unna fete pålegg som sylte, salami og feite oster.

Drikke:
Det heter seg at det er mye mat i god drikke. Til julematen går det gjerne i øl og akevitt, mens noen foretrekker vin eller brus til maten. Uansett valg av alkohol eller brus, vil dette øke kaloriinntaket ytterligere.
Et godt råd er å drikke annen hver slurk med vann eller kullsyreholdig vann for hver slurk alkohol eller brus. Alkoholfritt øl inneholder færre kalorier enn vanlig øl og er også et bedre valg.

Julesnacks:
I julen står gjerne alt godteriet og snacksen fremme på bordet – hele tiden. Det gjør at vi småspiser oss gjennom dagen. Sjokolade, nøtter, chips osv. kan være vanskelig å gå forbi og det er lett å komme på pluss-siden energimessig når du spiser dette.

Godteri, sjokolade og julekaker: Disse bør bare settes på bordet når de skal serveres – ikke la dem stå fremme hele tiden. Spis deg heller ikke mett på kaker, sjokolade og godteri. Lag eller kjøp kaker som inneholder mindre fett, for eksempel bondekaker, pepperkaker, sirupsnipper og pleskener. Frukt: Fersk frukt er søtt og godt, men inneholder mye mindre energi enn annet søtt fordi det bl.a. inneholder en del vann. Ha derfor en skål med epler, pærer, appelsin og klementiner fremme. To til tre frukter per dag er ok å spise. Tørket frukt: tørket frukt, for eksempel dadler og fiken, er ganske energirike fordi vannet er fjernet fra frukten. Men i motsetning til godteri så inneholder tørket frukt kostfiber, vitaminer og mineraler. Spis heller dette fremfor sjokolade og godteri, men begrens inntaket. Nøtter: nøtter er fettrike, men inneholder fett av det sunne slaget. Velg nøtter med skall på som du knekker selv. Da spiser du langsommere og mindre mengder. Husk at selv om fettet er sunt, så kan dette gi deg en god del kalorier om du spiser store mengder.

Tips til sunnere julemiddager:
Middagene er i mange tilfeller svært kaloririke. Dette skyldes både fett kjøtt, tilsatt smør og ribbefett i rettene. For å spare inn på kaloriene kan du velge bort synlig fett på maten og bruke mindre fett når du lager maten.
Det finnes sunnere valg til julemat. Vilt, torsk, kalkun og juleskinke er magert og godt. Servere du dette med poteter, rosenkål og andre dampkokte grønnsaker har du en sunn og god rett – med mindre du drukner det hele i fete sauser.

Ribbe: Velg mager ribbe når du handler inn til hovedretten. Skjær bort det synlige fettet før du spiser. Medisterkake og medisterpølse: dette er fete saker, spis så lite av det som mulig eller styr helt unna.

Sauser: Ribbefett og smør brukes gjerne i sauser. Bruk kjøttkraft fremfor fett og du får god smak samtidig som kaloriinnholdet er redusert eller lag en sjysaus. Du kan f.eks. bruke 1-2 spiseskjeer ribbefett som smakstilsetting i sausen. Husk å begrense mengden saus på maten.

Kålrabistappe: når du lager kålrabistappe bør du la ribbefettet avkjøle seg først. Ta så bort fettlokket som har stivnet på toppen. Bruk ”kraften” under til kålrabistappen. Da får du den gode ribbesmaken på kålrabistappen uten at den blir for feit.

Lutefisk: Lutefisk i seg selv er mager mat. Det er tilbehøret som presser kaloribarometeret opp. Vær forsiktig med bacon og baconfettet når du spiser denne retten.

Magre kjøttyper: Julemat av kalkun, lammelår eller -stek, svinestek, roastbiff og juleskinke er mager kost som du kan spise med god samvittighet. Grønnsaker: forsyn deg rikelig med brokkoli, blomkål, rosenkål og andre grønnsaker som serveres